Nærkontakt: Robert Moklev er en av grunnleggeren for U.F.O - Rogaland
Her
er en sterk observasjon - riktignok utenfor Norge:
20. mars 1966. Robert Moklev jobber i maskinen på et skip som seiler fra Vancouver i Canada til Japan. Båten ligger utenfor Hawaii, solen har akkurat gått i havet og det er skumring. Plutselig stopper hovedmaskineriet på båten. Robert Moklev oppdager at også klokkene på skipet har stanset. Mannskapet får heller ikke lommelyktene til å virke. Moklev og flesteparten av mannskapet om bord går opp på dekk, og det eneste lyset de har er flammen fra lightere. Så ser Moklev det som kommer til å prege ham resten av livet.
To svære diskosformede gjenstander står et par hundre meter fra akter på skipet. De er helt lydløse, men lyser ganske sterkt, som lyset fra en sveiselampe. Disse kjempediskosene har en diameter på rundt 30 meter, understellet går rundt, mens toppen står helt i ro. De to flygende tallerknene glir langsomt over himmelen en stund før de forsvinner.
Det var som å slå av en bryter. Men synet var helt fantastisk. Jeg var 21 år og dette var bursdagen min. Der, like utenfor Hawaii, så jeg min første UFO.
Robert Moklev har sammen med de 35 andre om bord på skipet sett noe de ikke kan forklare eller bortforklare. Det var ikke et lite merkelig lys på himmelen som kan ha vært hva som helst. De har sett UFOer.
Sett over 20 UFOer
Siden 1966 har Moklev hatt jevnlige observasjoner av UFOer. Også i Stavanger har han sett dem.
Jeg var på Lagårdsveien da jeg så en av dem. Siden den natten utenfor Hawaii har jeg hatt rundt 20 observasjoner av UFOer. Rogaland er vanligvis ikke et veldig aktivt område for UFOer, men vi har overflyginger her også, sier Moklev.
Han er ikke alene om sin interesse for UFOer. 4. april 1967 ble Stavanger UFO-forening, senere UFO-Rogaland, stiftet. I dag treffes entusiastene første fredag i måneden på Varatun Gård for å diskutere UFO-spørsmål. Og når noen har sette noe uforklarlig på himmelen, er det disse folkene som blir kontaktet.
20. mars 1966. Robert Moklev jobber i maskinen på et skip som seiler fra Vancouver i Canada til Japan. Båten ligger utenfor Hawaii, solen har akkurat gått i havet og det er skumring. Plutselig stopper hovedmaskineriet på båten. Robert Moklev oppdager at også klokkene på skipet har stanset. Mannskapet får heller ikke lommelyktene til å virke. Moklev og flesteparten av mannskapet om bord går opp på dekk, og det eneste lyset de har er flammen fra lightere. Så ser Moklev det som kommer til å prege ham resten av livet.
To svære diskosformede gjenstander står et par hundre meter fra akter på skipet. De er helt lydløse, men lyser ganske sterkt, som lyset fra en sveiselampe. Disse kjempediskosene har en diameter på rundt 30 meter, understellet går rundt, mens toppen står helt i ro. De to flygende tallerknene glir langsomt over himmelen en stund før de forsvinner.
Det var som å slå av en bryter. Men synet var helt fantastisk. Jeg var 21 år og dette var bursdagen min. Der, like utenfor Hawaii, så jeg min første UFO.
Robert Moklev har sammen med de 35 andre om bord på skipet sett noe de ikke kan forklare eller bortforklare. Det var ikke et lite merkelig lys på himmelen som kan ha vært hva som helst. De har sett UFOer.
Sett over 20 UFOer
Siden 1966 har Moklev hatt jevnlige observasjoner av UFOer. Også i Stavanger har han sett dem.
Jeg var på Lagårdsveien da jeg så en av dem. Siden den natten utenfor Hawaii har jeg hatt rundt 20 observasjoner av UFOer. Rogaland er vanligvis ikke et veldig aktivt område for UFOer, men vi har overflyginger her også, sier Moklev.
Han er ikke alene om sin interesse for UFOer. 4. april 1967 ble Stavanger UFO-forening, senere UFO-Rogaland, stiftet. I dag treffes entusiastene første fredag i måneden på Varatun Gård for å diskutere UFO-spørsmål. Og når noen har sette noe uforklarlig på himmelen, er det disse folkene som blir kontaktet.
Hva skjer på Nærbø i Rogaland
Se alle bildene her:
eller: Youtube NSA Untouched
Ja så har det skjedd med meg og!
Jeg har med tiden vokst i mitt refleksjons forhold slik at jeg ikke kun er interessert i Østen litteratur om energi og bevissthet tolkning. Det er fra Østen vår Vitenskap har ordet Atom fra, for dem viste at alt var energi og den minste enheten kalte dem for Atom, men dem har og sagt at Universet vårt er en stor bevissthet, og at dette beviste Universet vår kaller dem for Brama.
Når dem har fått rett i ordet Atom, Energi, bevissthet, og dem har tilogmed hevder at hele Universet er fult med liv i tusen vis av år før vår tidsrekning, så har jeg tiltro til deres viten og refleksjon der dem hevder at det som vi kaller for UFO kalte dem for Vimana, Ildvogn, og mange andre spennende navn, så har jeg tiltro til dette og, og dermed så ble ikke vegen til UFO Rogaland lang.
Dette ville jeg forstå meg mere på slik at jeg begynte å lese bøker og se mange hundre forskjellige filmer om emne. Jeg ble spesielt interessert i dokumentar filmene fra: Forsvaret, flyvere, Astronauter, Politi, moderne Vitenskaps folk osv osv osv, dem som hadde mulighet til å møte eller studere forholdet eller fenomenet på nært hold.
Jeg fikk så tilbud fra forrige UFO formann i UFO- Rogaland om jeg var villig til å overta som formann. Det tok meg halvt år før jeg ga ett svar som ble ja, fordi jeg innså det som en utfordring til å videre utvikle mitt forståelseforhold angående forståelsen om livet og hvorfor vi er her. Jeg tenkte og at jeg burde få en større mulighet etter hver til å hver der det skjer noe og få første hånd informasjon om tingen rundt i fylke vår og resten av Landet og verden vår. At jeg selv skulle få en opplevelse har aldri hvert i tankene mine, for det innså jeg som totalt umuligt.
Jeg har i løpet av tiden fått inn informasjon om ting som skjer i mitt nærmiljø, men jeg prøver å hver mest mulig «edruelig» til informasjonen som jeg har tatt alvorlegt men allikevel med knusende ro. Jeg har bemerket meg hendelsene om Lysfenomen både på Gilje, Oltedal, Lima, Hommersåk, Nærbø, Randaberg men tatt det hele med knusende ro.
Men så en dag fikk jeg en telefon fra ei dame som jeg har kjent en stund, og som selv har sett disse Lysfenomenene. Hun ba meg inderlig om at jeg burde ta informasjonen hennes alvorlig nå, fordi det hente noe nede på Nærbø om nettene nå for tiden.
Ja hvorfor ikke bruke noen netter på å spane utover nattehimmelen på Nærbø, tenkte jeg, så får man se hva som skjer, så den som tok med seg en stor kikker og kamera det var meg og for av sted til ett tett sted som fører opp til Våland i Nærbø.
Ja, som sakt tidligere så hadde jeg ingen forhåpninger om å få kunne se noe, men den som ingenting vil får heller ingen mulighet i livet er mitt motto.
Jeg hadde hvert der i ca 2 timer da klokken nærmet seg en plass mellom 01.00 og 01.30 og utsikten var brukbar. Jeg hadde lagt merke til alle lysforholdene som viste seg i mørket og de forskjellige lysskjær i luften fra forskjellige Gartneri ute på Jæren, og lydene fra Riksvegen 44 og alle dei småvegen som jeg så. Fuglene som var våkne og alle dyrene sine lyder satt jeg og lyttet til mens klokken gikk.....Men så:
Plutselig langt der ute mot havet dukket det opp to små lysforhold som for mitt øye så røde ut. Jeg grabbet kikkerten og fikk se det: dette er stort, det er hvit lys under de røde lysen, en fotballbane er liten i forhold til dette tenkte jeg. I etter tid så har jeg innsett at det var minst 6 fotballbaner i sin størrelse. Jeg hadde mitt kamera bak i varebilen min, så jeg la i fra meg kikkerten for å ta frem det og prøve å få tatt noen bilder av fenomenet. Kamera mitt har 30X zoom så jeg regnet med at noe av lysfenomenet fikk jeg med meg, selv om det nå var mitt på natten.
Jeg hadde kamera i den ene hånden og da jeg igjen fikk øye på lysfenomenet så grabbet jeg helt intuitivt dørstolpen på bilen sin fremdør og bakdør for så å kunne holde meg fast fordi jeg opplevde en suggesjon eller hypnotisk tilstand med å se på gjenstanden sitt Lys energikrefter, jeg ble formelig trekt mot det. Døren til fører sete stod oppe og jeg hadde døren mot bryste mitt, men jeg ville gå frem til panseret å stå, så jeg ga døren ett skubb slik at den lukket seg, men noe var plutselig fullstendig galt, fordi jeg klarte ikke å gå fremover.
Jeg stod der i en merkelig opplevelse som mere kan sammenlignes med når man ligger i sengen og prøver å bli våken men klarer det ikke, men sovner til igjen for deretter å våkne til igjen, fordi det føles som at det skjer noe i rommet, slik var det for meg der jeg stod der og kjente en enorme smerte oppover armen mot akslen. Det formelt brant inne i armen min, men jeg forstod ikke hvorfor. Slik ble jeg stående og titte på Lysfenomenet der jeg noen minutter var totalt suggerert til Lyset, men så plutselig oppdaget jeg smerten, den intense jævla smerten som brant inne i armen min, men plutselig var jeg tilbake i suggesjonen og lysfenomenet energiforhold igjen, og smerten var borte. Jeg følte at smerten ikke tilhørte meg, men den kom stadig tilbake og forsvant, tilbake igjen og forsvant, den forstyrret og plaget meg. Slik hold det på i ca 5 minutter før Lyset forsvant langsomt bak en bakketopp med tre, så etter hvert begynte jeg litt etter litt å forstå hvor smerten kom fra.
Jeg fant så ut at tommelen min satt fast i dørstolpen i bilen som jeg holdt meg til da døren ble lukket. Den intense jævla smerten kom fra tommelen som var klemt fast imellom døren og dørstolpen, jeg forstod plutselig etter en stund at jeg måtte lukke opp døren for så å få tommen ut av klemmen, men jeg befant meg i en hypnotisk sug-uret tilstand, der jeg gradvis måtte komme meg tilbake til meg selv.
Dæven hele hånden min verket som om den er besatt av kun smerter langt opp i akslen min, var plutselig min forståelse da jeg kom tilbake til meg selv igjen. Men, hvor i helsikken ble det av Lysfenomenet, var min neste tanke?
Etter en tid så klarte jeg å finne ut hvor Lyset forsvant bak bakken med tre og etter en stund så dukket det opp igjen og jeg fikk så tatt de første bildene før det forsvant igjen.
Jeg satt så å tittet etter Lysfenomenet i ca en time før det dukket opp igjen og jeg fikk så tatt en god serie med bilder.
Jeg fikk etter hvert forståelse om at kamera mitt var galt innstilt, fordi det tok ca 1 sekund fra jeg trykket på avløseren til at jeg hørte at lyden av kamera kom, at bilde var tatt. Dermed oppstod det ett bevegelse forhold inne i bilde.
Det er blitt bekreftet fra en rader at det var et uidentifisert refleksforhold på radere i den tidsperioden jeg tok bildene, og når jeg tenker tilbake på hendelsen, så må dette energiforholdet som kom fra UFOen ha hvert voldsomt sterkt med at det kunne hypnotisere meg, fordi jeg maktet ikke å fjerne finger som satt fast mellom døren og bil stolpen.
Jeg forstod som sagt ikke hva som skjedde med hånden min, men jeg kjente av og til noen enorme smerter som brant opp etter hånden helt opp til akslen. Der stod jeg og var totalt fanget inn i en suggesjon i ca 5 minutter med ett Lysfenomen og sterke smerter. Hva er dette for noe??????
Det har nå gått 16 dager når jeg skriver ned hendelsen, og jeg har forsatt en øm og blå tommel som minne om UFO hendelsen. Skal jeg tåre å forsette med spaningene mine mot UFO fenomenet? Ja, jeg har tross alt en Jærbonde sitt blod i årene mine, og en øm tommel har aldri hindret eller stoppet en staut Jærdue.
Jeg tror datoen var 10. 06. 2013 og i dag er det den 20.06. Jeg har trengt disse dagen til å få kunne samle meg igjen, men jeg er forsatt preget av hendelsen som så totalt paralyserte meg.
Noen bilder av menneske som er hugget ut i sten / tre som er mange hundre eller tusen år gamle, som viser at vi kjente til romdrakten før vår tid.
Se alle bildene her:
eller: Youtube NSA Untouched
Ja så har det skjedd med meg og!
Jeg har med tiden vokst i mitt refleksjons forhold slik at jeg ikke kun er interessert i Østen litteratur om energi og bevissthet tolkning. Det er fra Østen vår Vitenskap har ordet Atom fra, for dem viste at alt var energi og den minste enheten kalte dem for Atom, men dem har og sagt at Universet vårt er en stor bevissthet, og at dette beviste Universet vår kaller dem for Brama.
Når dem har fått rett i ordet Atom, Energi, bevissthet, og dem har tilogmed hevder at hele Universet er fult med liv i tusen vis av år før vår tidsrekning, så har jeg tiltro til deres viten og refleksjon der dem hevder at det som vi kaller for UFO kalte dem for Vimana, Ildvogn, og mange andre spennende navn, så har jeg tiltro til dette og, og dermed så ble ikke vegen til UFO Rogaland lang.
Dette ville jeg forstå meg mere på slik at jeg begynte å lese bøker og se mange hundre forskjellige filmer om emne. Jeg ble spesielt interessert i dokumentar filmene fra: Forsvaret, flyvere, Astronauter, Politi, moderne Vitenskaps folk osv osv osv, dem som hadde mulighet til å møte eller studere forholdet eller fenomenet på nært hold.
Jeg fikk så tilbud fra forrige UFO formann i UFO- Rogaland om jeg var villig til å overta som formann. Det tok meg halvt år før jeg ga ett svar som ble ja, fordi jeg innså det som en utfordring til å videre utvikle mitt forståelseforhold angående forståelsen om livet og hvorfor vi er her. Jeg tenkte og at jeg burde få en større mulighet etter hver til å hver der det skjer noe og få første hånd informasjon om tingen rundt i fylke vår og resten av Landet og verden vår. At jeg selv skulle få en opplevelse har aldri hvert i tankene mine, for det innså jeg som totalt umuligt.
Jeg har i løpet av tiden fått inn informasjon om ting som skjer i mitt nærmiljø, men jeg prøver å hver mest mulig «edruelig» til informasjonen som jeg har tatt alvorlegt men allikevel med knusende ro. Jeg har bemerket meg hendelsene om Lysfenomen både på Gilje, Oltedal, Lima, Hommersåk, Nærbø, Randaberg men tatt det hele med knusende ro.
Men så en dag fikk jeg en telefon fra ei dame som jeg har kjent en stund, og som selv har sett disse Lysfenomenene. Hun ba meg inderlig om at jeg burde ta informasjonen hennes alvorlig nå, fordi det hente noe nede på Nærbø om nettene nå for tiden.
Ja hvorfor ikke bruke noen netter på å spane utover nattehimmelen på Nærbø, tenkte jeg, så får man se hva som skjer, så den som tok med seg en stor kikker og kamera det var meg og for av sted til ett tett sted som fører opp til Våland i Nærbø.
Ja, som sakt tidligere så hadde jeg ingen forhåpninger om å få kunne se noe, men den som ingenting vil får heller ingen mulighet i livet er mitt motto.
Jeg hadde hvert der i ca 2 timer da klokken nærmet seg en plass mellom 01.00 og 01.30 og utsikten var brukbar. Jeg hadde lagt merke til alle lysforholdene som viste seg i mørket og de forskjellige lysskjær i luften fra forskjellige Gartneri ute på Jæren, og lydene fra Riksvegen 44 og alle dei småvegen som jeg så. Fuglene som var våkne og alle dyrene sine lyder satt jeg og lyttet til mens klokken gikk.....Men så:
Plutselig langt der ute mot havet dukket det opp to små lysforhold som for mitt øye så røde ut. Jeg grabbet kikkerten og fikk se det: dette er stort, det er hvit lys under de røde lysen, en fotballbane er liten i forhold til dette tenkte jeg. I etter tid så har jeg innsett at det var minst 6 fotballbaner i sin størrelse. Jeg hadde mitt kamera bak i varebilen min, så jeg la i fra meg kikkerten for å ta frem det og prøve å få tatt noen bilder av fenomenet. Kamera mitt har 30X zoom så jeg regnet med at noe av lysfenomenet fikk jeg med meg, selv om det nå var mitt på natten.
Jeg hadde kamera i den ene hånden og da jeg igjen fikk øye på lysfenomenet så grabbet jeg helt intuitivt dørstolpen på bilen sin fremdør og bakdør for så å kunne holde meg fast fordi jeg opplevde en suggesjon eller hypnotisk tilstand med å se på gjenstanden sitt Lys energikrefter, jeg ble formelig trekt mot det. Døren til fører sete stod oppe og jeg hadde døren mot bryste mitt, men jeg ville gå frem til panseret å stå, så jeg ga døren ett skubb slik at den lukket seg, men noe var plutselig fullstendig galt, fordi jeg klarte ikke å gå fremover.
Jeg stod der i en merkelig opplevelse som mere kan sammenlignes med når man ligger i sengen og prøver å bli våken men klarer det ikke, men sovner til igjen for deretter å våkne til igjen, fordi det føles som at det skjer noe i rommet, slik var det for meg der jeg stod der og kjente en enorme smerte oppover armen mot akslen. Det formelt brant inne i armen min, men jeg forstod ikke hvorfor. Slik ble jeg stående og titte på Lysfenomenet der jeg noen minutter var totalt suggerert til Lyset, men så plutselig oppdaget jeg smerten, den intense jævla smerten som brant inne i armen min, men plutselig var jeg tilbake i suggesjonen og lysfenomenet energiforhold igjen, og smerten var borte. Jeg følte at smerten ikke tilhørte meg, men den kom stadig tilbake og forsvant, tilbake igjen og forsvant, den forstyrret og plaget meg. Slik hold det på i ca 5 minutter før Lyset forsvant langsomt bak en bakketopp med tre, så etter hvert begynte jeg litt etter litt å forstå hvor smerten kom fra.
Jeg fant så ut at tommelen min satt fast i dørstolpen i bilen som jeg holdt meg til da døren ble lukket. Den intense jævla smerten kom fra tommelen som var klemt fast imellom døren og dørstolpen, jeg forstod plutselig etter en stund at jeg måtte lukke opp døren for så å få tommen ut av klemmen, men jeg befant meg i en hypnotisk sug-uret tilstand, der jeg gradvis måtte komme meg tilbake til meg selv.
Dæven hele hånden min verket som om den er besatt av kun smerter langt opp i akslen min, var plutselig min forståelse da jeg kom tilbake til meg selv igjen. Men, hvor i helsikken ble det av Lysfenomenet, var min neste tanke?
Etter en tid så klarte jeg å finne ut hvor Lyset forsvant bak bakken med tre og etter en stund så dukket det opp igjen og jeg fikk så tatt de første bildene før det forsvant igjen.
Jeg satt så å tittet etter Lysfenomenet i ca en time før det dukket opp igjen og jeg fikk så tatt en god serie med bilder.
Jeg fikk etter hvert forståelse om at kamera mitt var galt innstilt, fordi det tok ca 1 sekund fra jeg trykket på avløseren til at jeg hørte at lyden av kamera kom, at bilde var tatt. Dermed oppstod det ett bevegelse forhold inne i bilde.
Det er blitt bekreftet fra en rader at det var et uidentifisert refleksforhold på radere i den tidsperioden jeg tok bildene, og når jeg tenker tilbake på hendelsen, så må dette energiforholdet som kom fra UFOen ha hvert voldsomt sterkt med at det kunne hypnotisere meg, fordi jeg maktet ikke å fjerne finger som satt fast mellom døren og bil stolpen.
Jeg forstod som sagt ikke hva som skjedde med hånden min, men jeg kjente av og til noen enorme smerter som brant opp etter hånden helt opp til akslen. Der stod jeg og var totalt fanget inn i en suggesjon i ca 5 minutter med ett Lysfenomen og sterke smerter. Hva er dette for noe??????
Det har nå gått 16 dager når jeg skriver ned hendelsen, og jeg har forsatt en øm og blå tommel som minne om UFO hendelsen. Skal jeg tåre å forsette med spaningene mine mot UFO fenomenet? Ja, jeg har tross alt en Jærbonde sitt blod i årene mine, og en øm tommel har aldri hindret eller stoppet en staut Jærdue.
Jeg tror datoen var 10. 06. 2013 og i dag er det den 20.06. Jeg har trengt disse dagen til å få kunne samle meg igjen, men jeg er forsatt preget av hendelsen som så totalt paralyserte meg.
Noen bilder av menneske som er hugget ut i sten / tre som er mange hundre eller tusen år gamle, som viser at vi kjente til romdrakten før vår tid.
